En kvardag i travle Norge

Så e me snart ferdige med fysste skikkelige "kvardagsvega" siden någen av oss kom heim i februar. Knut i 108 prosent jobb, Hanna med 100 prosent barnehageplass, eg i 200 prosent heimeverande jobb, Tomas og Andreas nyte livet i 300 prosent.

I dag va det en sånnen heilt vanlige dag:
Vekkerklokkå mi ringe og eg seie at nå må me stå opp.
Vekkerklokkå mi ringe igjen og eg står opp. Prøve å vekka Knut.
Eg vekke Knut for tredje gong. "Jaaa!! JAAAAAA!" (en sure mann med sinte stemme).
Heile familien e i bilen, fem minutt itte skjema. Ikkje værst!
Me snur for me har glømt någe.
Me hyle inn på togstasjonen, Knut springe og rekke akkurat toget.
Andreas blir avlevert t onkel Tobben.
Eg og Hanna tryne på isen utenfor barnehagen. Hanna blir forlatt grinande av ei mor med tungt hjerta.
Eg og Tomas står i dørå på nukleærmedisinsk avdeling nøyaktig i tide.
Tri timar seinare, itte møje venting og 32 minutter med røntgenbildetakning, kjøre me for å henta Andreas.
Me hente Hanna i barnehagen og kjøre heim!
Knut tar toget frå Nærbø t Sandnes og buss vidare t Sola.
Finne ut at siste (og einaste??) buss t Tjelta har gått.
Jan Ove må trø t for å henta siden Tomas sove, Andreas får mat og Hanna "vaske" kler.
Knut komme heim t stor jubel.
Me ete middag.
Hanna juble øve at det endelig e fluor i hus, og vil leggast med en gong.
Tomas og Andreas får mat, skrike litt og sovne.
Eg handle mat.
Knut rydde.

Nå har freden senka seg, kone og mann e VELDIG trøtte.
Go natt!